Nyhetsbrev nr. 3 – 21. august 2020 |
|
Nå er årets selgernummer på gata |
|
I 1989 ble første utgave av gatemagasinet Street News sluppet i New York, snart etterfulgt av London-magasinet The Big Issue i 1991. Initiativene til disse første eksemplene på gatemagasiner sprang ut av datidens høye arbeidsledighet og den håpløse situasjonen for de mange hjemløse i de to byene. Og konseptet fungerte. Ideen ble raskt adoptert til andre byer og land, og i dag, 30 år senere, utgis det over 100 ulike gatemagasiner i 35 land, verden rundt.
Behovet for gatemagasinene er dessverre større enn noen gang. Boligmangel, økt arbeidsledighet, rusepidemier, flyktningkriser og mangelfulle sosiale velferdsordninger er noen utbredte fenomener som i dag setter tusenvis av mennesker i nød, en nød våre søstermagasiner verden rundt jobber hardt for å stagge. Ethvert gatemagasin er født ut fra utsatte menneskers behov for arbeid, integrering og – ikke minst – en stemme.
Hvert år benytter over 20.000 mennesker muligheten til å jobbe med salg av disse magasinene, og til sammen selges 20.000.000 magasiner årlig. I år som i fjor vier vi septemberutgaven til gatemagasinselgerne. I tillegg til lokale selgere, møter vi også selgere fra andre gatemagasiner, i både Norge og resten av verden. Med dette ønsker vi å vise frem noe av det mangfoldet gatemagasinbevegelsen representerer, og å la deg som leser bli kjent med et knippe mennesker som vi heier utrettelig på.
Erlend Paxal
Redaktør i =OSLO og daglig leder i Stiftelsen Erlik
|
|
Noen av selgerne du kan lese mer om |
|
|
|
Anita hadde vært besatt av fotball helt fra barndommen og var på vei mot norgestoppen, da en kneskade satte henne ut av spill. Tomrommet etter idretten ble fylt med rus, og Anita ble hekta. Etter mange år i drift, ble gatefotballen en ny mulighet til å finne igjen identiteten, og til endelig å få spille med flagget på brystet. |
|
Da Andy flytta på gata i Oslo, fikk han bruk for mye av kunnskapen fra oppveksten på landet – om hvordan man holder vind, vær og skadedyr unna. Andy har valgt å sove ute, og ønsker seg et fritt liv uten avhengighet av A4-samfunnet. Og av rusen. |
|
|
|
|
Berta var tre fjerdedels Rottweiler og resten Dobermann, og en hund mange kunne være skeptiske til ved første møte. Men det varte aldri lenge. Berta og pappa Magnus var begge registrerte selgere av =Oslo og støttet hverandre både på jobb og ellers i livet. Vi minnes den firbente gatemagasinselgeren med det store nettverket. |
|
«Hun svikter meg aldri. Hun tar latteren og gråten og alt. Ikke juger hun heller. Hun er med meg alle steder. Berta sier fra når hun synes vi har solgt nok blader. Når det er på tide å dra hjemover.»
Magnus om Berta
|
|
Vipps eller SMS? Munnbind eller ikke? |
|
I =Oslos salgslokale er det fortsatt fritt fram for det man måtte ha på hjertet, selv om selgerne ikke kan sette seg inne. Koronatiltakene stopper ikke praten, og mange selgere benytter anledningen til å fortelle hvordan arbeidsdagen deres kan bli enda bedre. Marit har en oppfordring til kundene: |
|
– Det er lettere for meg om folk godtar min egen Vipps når de kjøper magasinet. Noen vil heller betale med SMS, men det tar lengre tid, det blir mye tasting, og jeg må gå innom =Oslo i Skippergata for å få ut pengene. |
|
|
At selgerne bruker Vipps, er helt i orden for oss i Erlik, selv om vi også gir dem mulighet til å velge SMS-løsningen vår. Vipps er ekstra praktisk når salgslokalet er stengt, og pengene ikke kan hentes ut før over helga, for eksempel. Marit synes det er synd at noen kunder er skeptiske til å betale på den måten.
Hun har ikke merket noe dårligere miljø på gata som følge av korona. De sure ansiktene som kunne dukke opp i starten, har blitt blidere. I sommer traff hun flere som pleide å kjøpe gatemagasin i sitt eget distrikt, og som gjerne ville kjøpe av henne nå som de var i Oslo. Det satte hun pris på. Av og til føler hun seg litt usynlig, men hun tar det igjen med å rope ut der hun står. Da blir hun i hvert fall hørt.
|
|
|
|
Inne i salgslokalet diskuterer miljøarbeiderne bruk av munnbind.
– Jeg har lurt på om vi bør gå foran med et godt eksempel, sier Marianne.
– Samtidig er vi flinke til å holde avstand. Vi vil ikke tvinge på noen munnbind, men vi har delt det ut til nesten alle selgerne som kommer innom.
Kristina, som er vikar, forteller at hun har holdt en «flyvertinne-demonstrasjon» av hvordan munnbindet skal brukes. =Oslo-selgerne får nok bedre opplæring i smittevern enn de fleste, og de er flinke til å respektere ulike tiltak.
|
|
Gikk du glipp av forrige nummer? |
|
Fortvilte rusavhengige har mistet fastlegen |
=Oslo-selger Hilde Bjerkestrand takker fastlegen Stig Asplin for at hun har klart seg. I vinter mistet han retten til å medisinere rusavhengige, noe som opprører mange. |
|
|
|
Få 20 % rabatt på alle
=Kaffe-forklær i nettbutikken
med rabattkoden
forklemedmening
|
Rabattkoden kan kun benyttes én gang og gjelder i perioden 21.08–21.09.2020. |
|
|
|
Baristaene kjenner lukta av håndsprit |
|
Hos =Kaffe i Akersgata har det brått blitt roligere den siste uken, og stemningen kan minne litt om tidligere i vår. Vi ser færre mennesker og flere munnbind, og vi kjenner lukta av håndsprit. Vi merker at turistene har reist fra storbyen, og at kontorene i nærområdene tar regjeringens anbefalinger om hjemmekontor på alvor. Det er vi glade for. Selv om vi hadde gledet oss til normal trafikk i kafeen igjen, prøver vi å tenke på at hvis vi alle bidrar nå, så kommer vi raskere tilbake igjen.
I kafeen vår på Lovisenberg har studentene gjort sitt inntog, men med delvis digital undervisning er det mindre trafikk enn normalt der også. Vi håper på fullt trykk i nettbutikken i tiden som kommer, og at folk der ute allerede nå begynner å tenke på julehandelen, slik at den kan foregå så smittefritt som mulig, uten for mye køståing.
God sensommer til dere alle!
|
|
Tidtrøyte-tips fra salgslokalet:
Dette bør du lese og gjøre i september
|
|
Jeg har tre bøker å anbefale: «Elsk meg i morgen» og «Den siste revejakta» av Ingvar Ambjørnsen, og «Frihetens øyeblikk» av Jens Bjørneboe. Det er noe av det beste jeg har lest. Ambjørnsen mener selv at «Hvite niggere» er mye bedre enn «Den siste revejakta», men der er jeg uenig.
Andreas, selger 1324
|
|
Nå vil jeg anbefale folk å gå på sopptur, for det er masse sopp i skogen. Du trenger ikke å dra langt inn i Marka for å finne noe. På Facebook-gruppa «Vi som liker sopp» kan du lære mer, og det fins til og med digital soppkontroll med sakkyndige hjelpere på soppkontroll.no
Marianne, miljøterapeut =Oslo
|
|
|
|
|
|
|
